signofolk nr 2 2014 - page 16-17

Signo
FOLK
nr 2 - 2014
side 16
Signo
FOLK
nr 2 - 2014
side 17
K
irsti Nilsson Søyland
er administrasjonssjef
på Signo skole- og
kompetansesenter. Den
2. april forsvarte hun
sin masteravhandling i offentlig
ledelse og styring (MPA) med tittelen
«Virkning av konkurranseutsetting
for ideelle organisasjoner» på
Høgskolen i Hedmark.
Temaet er brennhett: fra 1.1.2016
forsvinner ganske sikkert den
særnorske delen i forskriften for
offentlige anskaffelser som sier at
konkurranser kan gjøres enklere
for ideelle aktører innenfor helse- og
sosial, og at konkurranser kun kan
gjennomføres blant ideelle aktører.
Nye EU-regler sørger for at ideelle ikke
kan skjermes på denne måten. Det vil
bety en tøffere virkelighet og hardere
konkurranse også for aktører som
Signo, mener Søyland som har laget
en avhandling av den «gravende og
analyserende type».
Hun har hatt fokus på ideell sektor.
I masteroppgaven dokumenteres det
at konkurranseutsetting i offentlig
sektor vil bety reduksjon av ideell
sektor innenfor helse og sosial.
Masteren sammenlikner offentlige,
ideelle og kommersielle leverandører
av velferdstjenester innenfor helse –
sosial – utdanning.
På 1970-tallet hadde ideelle aktører
en andel på 18,6 % i helsesektoren,
i 2012 var det sunket til 4,5 %.
Konkurranseutsettingen skjøt
fart fra år 2000. Frem til 2012 økte
kommersielle sin andel med 2,8 %.
Innen sosialsektoren hadde ideelle
aktører en andel på 38,7 % i 1970, i
2012 var dette tallet nede på 8,2 %,
skriver Søyland. Ideell sektor har
holdt stand på utdanningssektoren og
hatt en forsiktig økning.
Her til lands har en særnorsk
forskrift bistått med en delvis
skjerming av ideelle, og den forrige
regjeringen tok et aktivt valg i
at ideelle skulle prioriteres foran
Skviser de ideelle
I Norge har ideelle aktører i helse- og omsorgs­sektoren tidligere levd i en skjermet
tilværelse. Nå kan det bli en endring på det, skriver Kirsti Søyland i sin masteroppgave.
Av Øyvind Woie
kommersielle aktører. Søyland peker
på at kommersielle leverandører
likevel har slått seg stort opp på
totusen­tallet, og det er store konsern
registrert i skatteparadis som har
hatt en skremmende høy økning de
siste årene. Når vi passerer 1.1.2016
vil nevnte «skjerming» av ideelle i
forskriften falle bort. Det er bl.a. EUs
prinsipp om likebehandling som gjør
utslaget. Friere konkurranse kan
skvise de ideelle ut av markedet på
velferdstjenestene.
Grunnen til dette er i følge
Søylands oppgave todelt:
1. Pensjon:
Mange ideelle
aktører har historisk høye og dyre
pensjonsforpliktelser. Dette har sin
bakgrunn i at det offentlige tidligere
krevde offentlig like pensjons­
ordninger og tariffavtaler, jfr. Virkes
tariffavtale. Dette er store utgifter
som de kommersielle aktørene kan
se bort fra da det ikke stilles samme
krav til dem.
2. Risikooverføring:
Når en ideell
aktør vinner et anbud må det
nødvendigvis foretas investeringer og
folk skal tilsettes. Dersom avtalene er
kortvarige kan det oppstå usikkerhet
rundt langsiktige inntekter og
finansiering. Øker man prisen for å
dekke for risiko, kan man risikere å
miste anbudet. Kommersielle aktører
har gjerne et konsern i ryggen med
betydelig egenkapital. Kjennetegnet
for ideelle aktører er bl.a. at man
driver på non-profitt-basis, og de
fleste ideelle vil ikke ha stor kapital
i ryggen for å dekke høy risiko. Hvis
Kirsti Nilsson Søyland:
Administrasjonssjef på Signo skole- og kompetansesenter.
Master i offentlig ledelse og styring (MPA) våren 2014.
Høgskolen i Hedmark, avdeling for økonomi og ledelses­fag.
«Virkning av konkurranse­utsetting for ideelle». Oppgaven er
laget med støtte fra PCN og kan fås i sin helhet i digital
utgave ved å kontakt Søyland:
Offentlig konkurranse­utsetting og anbud
Fag
NYTT
Fag
NYTT
en stor kommersiell aktør mister et
anbud, kan man gjøre om driften
for en periode og vente på neste
mulighet.
Søyland mener det offentlige
bør foreta seg noe slik at Norge
ikke bare bli sittende igjen med
kun kommersielle og offentlige
tjenesteleverandører innenfor
velferdstjenestene. Søyland skriver at
man kan miste ideelle leverandører
og deres spesielle rolle i samfunnet.
Veien ut av uføret kan være å
skape en tettere tilknytning mellom
ideelle og det offentlige. Hun skriver
at det bør gå et skille mellom ikke-
kommersielle og kommersielle
aktører. Søyland foreslår at norske
myndigheter revurderer sin tolking
av begrepet «utvidet egenregi»,
og ser til f.eks. Danmark som
har en helt annen tolkning av
konkurransereglene og betrakter
ideelle aktører som en del av det
offentlige tilbudet.
Hun mener det finnes
«mulighetsrom» innenfor dagens EU-
regler, men at de er for dårlig utnyttet.
Etter Søylands mening tolker norske
myndigheter EU-reglene for strengt.
Typen avtaler og lengden på den må
gjøres lengre og mer forutsigbare for
ideelle aktører, og det vil være mulig
å finne andre løsninger knyttet til
pensjon. Den politiske debatten bør
utfordres for å finne nye muligheter,
og politikerne må tørre å ta nye valg
rundt konkurranseutsetting til ideelle
aktører.
Å se mennesket i hjernen
eller hjernen i mennesket.
N
evropedagogikken tar
utgangs­punkt i den
enkelte elev eller brukers
ressurser. Det betyr at
kunnskap om de fysiske,
psykiske og sosiale læreprosesser
individet tidligere har erfart, er
sentrale områder. Relasjonen og
det mellommenneskelige samspill
vektlegges.
Nevropedagogikk er et analyse-
og handlingsverktøy som gjør
behandleren i stand til å tolke og
forstå brukeren på et konkret og
faktabasert grunnlag. Den finsk­
svenske professor emeritus i fysiologi
ved Universitetet i Helsingfors,
Matti Bergström sier det slik:
«Nevropsykologi og nevropedagogikk
gir oss et verktøy som både forklarer
brukerens atferd, og gir behandleren
forståelse om hvordan han eller
hun skal “lese” en gitt situasjon».
Gjennom observasjoner og analyse
kartlegges elevens/brukerens sterke
og svake sider på områder som
oppmerksomhet, kommunikasjon,
hukommelse, orienteringsevne og
sosial funksjon.
Gjennom studiet vil deltakerne
få mulighet til økt innsikt i hvorfor
mennesker reagerer slik de gjør i
ulike situasjoner. Studentene lærer
også mer om hvordan hjernens
utrolige plastisitet kan utnyttes
konstruktivt i en utviklings­sammen­
heng. De får kjennskap til hvordan
omgivelsene kan kompensere for de
svake områdene i hjernen. Man får
en «verktøy­kasse» å bruke i egen
praksis.
Det nevrovitenskaplige felt
som ligger til grunn for nevro­
pedagogikken går på tvers av
tradisjonelle vitenskapelige områder
og bygger bro mellom natur-, human-,
og samfunnsvitenskap, samtidig med
at det går på tvers av skoledannelser
innenfor psykologi og pedagogikk.
Noe for deg?
Utdanningen passer for deg som
arbeider med mennesker med
medfødte eller ervervede vansker
knyttet til hjernens funksjon. Som
for eksempel personer med medfødte
utviklingsforstyrrelser som bl.a.
autisme­spektrum-forstyrrelser,
Downs syndrom, utviklingshemming,
for tidlig fødte barn med et umodent
nervesystem, ADHD. Eller med
mennesker med en ervervet skade i
hjernen på grunn av ulykker eller syk­
dommer som kreft eller Alzheimer.
Det første kullet som har gjennomført videre­
utdanning i Nevro­pedagogikk i Signo er nå ferdige.
Til høsten settes det i gang med et nytt kurs.
Tine Brager Hynne og Øyvind Woie
Kursinformasjon:
Undervisningen foregår i Andebu og gis av
lærere fra det Nevropedagogiske kompe-
tansesenteret i Danmark.
Første modul er i uke 37, 2014, med un-
dervisning mandag til torsdag. Totalt 4
moduler. Siste modul er uke 21 i 2015.
Til hver studiemodul skal det forberedes
en skriftlig oppgave, som er direkte knyt-
tet til en bruker man arbeider med i det
daglige. Slik gjør man et arbeid som kan
brukes direkte inn i egen arbeidshverdag.
Dagens studenter har allsidig praktisk og
teoretisk erfaring. Formalkompetansen
hos studentene strekker seg fra videre-
gåendeskole til master i spesialpedago-
gikk.
Søknadsfrist 11. august 2014
20 studiepoeng
Studiet er åpent for alle, både i og utenfor
Signo.
Pris kr. 20.000 + litteratur. Studieavgift
kan deles opp over 2 budsjettår.
Ønsker du mer informasjon om stu-
diet, ta kontakt med Line Renholt,
Signo Vivo på telefon: 984 77 690 eller
e-post:
Ny rådgiver i
fagavdelingen på
Signos hoved­kontor
I april startet
Magnus A. Våge
(36)
som rådgiver i fagavdelingen på
hovedkontoret. Han er utdannet
prest og liker at Signo har en tyde-
lig verdiforankring.
Tidligere har han blant annet job-
bet som prest i Tonsen kirke i Oslo
og som prosjektmedarbeider ved
Kirkelig Ressurssenter mot vold og
seksuelle overgrep.
– Jeg ble engasjert for å utarbeide
Prosedyrer ved seksuelle overgrep
i Signo. I januar i 2013 startet han
som assistent for Aud V. Tønnes-
sen. Hun som skal skrive en histo-
riebok om Signo til 120-årsjubileet
i 2018.
1,2-3,4-5,6-7,8-9,10-11,12-13,14-15 18-19,20-21,22-23,24
Powered by FlippingBook