Background Image
Previous Page  16-17 / 24 Next Page
Basic version Information
Show Menu
Previous Page 16-17 / 24 Next Page
Page Background

Signo

FOLK

nr 3 - 2014

side 16

Signo

FOLK

nr 3 - 2014

side 17

En fast spalte. Vi møter mennesker som jobber i Signo. Har du tips til hvem vi

burde intervjue, så ikke nøl med å si ifra til redaksjonen:

signofolk@signo.no

Signo

FOLK

Alt

mulig

damen

Cathrine Qvist Aagaard har jobbet i alle kriker og kroker av Signo Conrad

Svendsen senter. Hun vet hvor kokesjokoladen på kjøkkenet ligger. Den

første stillingen hadde hun i 1982. Men det begynte lenge før det.

Tekst og foto: Elisabeth Moe, pluss private bilder.

D

e største Signo-øye­

blikkene kom tidlig i

Cathrines liv. Moren

hennes jobbet på CSS

og da ti-åringen fra

Nordstrand dro på juletrefestene

med bror, søster og mor gjordet det

inntrykk å møte døve og funksjons­

hemmede beboere. I tillegg til de store

godteposene selvfølgelig.

– Jeg ble tidlig fascinert av

mennesker med sansetap. Jeg

begynte å jobbe her som vaskehjelp

da jeg var 14. (Vi trengte pengene.)

Avdelingssjef Qvist Aagaard

har vært i de fleste kroker på CSS.

I tillegg til vaskejobben har hun

vært vaktmester, kjøkkenassistent

og ekstrahjelp på boligene.

Sykepleierutdanningen var ferdig

julen 1990. Og i januar året etter

begynte hun som miljøterapeut. På

Utredningsavdelingen.

Menneskene gjør at hun blir

I dag leder Cathrine den boavdelingen

som har utviklingshemmede på CSS.

Det er seks boliger, 16 beboere, ca. 70

årsverk og ca. 130 ansatte. Seks ledere

under henne har personalansvaret og

det daglige ansvaret.

– Når noen av lederne mine er

borte, stepper jeg inn for dem. Ellers

er jeg stedfortreder for direktøren i

hans fravær.

Hva inspirer deg?

– Når jeg ser hvor gode kollegene

mine i boligene er. Av og til er jeg med

og ser metodene deres på fagdager og

jeg ser hvor godt, strukturert og faglig

riktig de jobber. Jeg lærer av det og

det gjør meg glad.

Profesjonelle

Vi er mye mer profesjonelle

nå enn tidligere. Vi bruker

rapporteringsverktøy som viser

hvordan vi jobber med mennesker.

Det er viktig for å kunne vise hva

vi holder på med. Hva slags type

tjenester vi selger. Skal vi nå opp og

vinne anbudskonkurransene hos

kommunene, må vi bli mer effektive.

Jeg brenner for at vi skal greie å gjøre

en like god jobb på litt færre timer.

Vi skal ikke si opp noen, det blir

naturlige avganger.

Vi skal vise hvor viktig faget

vårt er, på kortere tid. Vi har ikke

så mye slingringsmonn lenger, så

det vi gjør må være veldig viktig –

og riktig. Tiden til fagutvikling må

være akkurat. Beboerne våre skal

ikke merke for mye til det. De skal

fremdeles ha veldig gode liv her.

Jeg brenner for at vi ikke skal miste

motivasjonen for å stå på. Det er

viktig at vi ser mulighetene, og er

kreative slik at vi får til det vi har lyst

til for ikke alt for mye penger.

”Vi må ikke miste det

som er vår nøkkel;

det tegnspråklige og

kommunikasjonen

med døvblinde.”