Background Image
Previous Page  14-15 / 24 Next Page
Basic version Information
Show Menu
Previous Page 14-15 / 24 Next Page
Page Background

Signo

FOLK

nr 4 - 2014

side 14

Signo

FOLK

nr 4 - 2014

side 15

Søster Emma

Hjertevarmt møte

For 10 år siden etablerte Signo og den romersk-katolske ordenen The Sisters of the

Blessed Virgin Mary et tilbud for døvblinde barn og unge i Malawi. Sentralt i dette stod

Irene Wenaas Holte fra Kirkens Nødhjelp og søster Emma Kulombe. En septemberdag i

høst møttes de to igjen hjemme hos Wenaas Holte i Asker. Det ble et gledelig gjensyn

mellom to sterke kvinner som hadde mange gode minner å dele.

Tekst og foto: Øyvind Woie

D

et er godt å se deg igjen og

spennende å høre om alt

dere har fått til, sa Wenaas

Holthe og inviterte til

familiemiddag.

Søster Emma og informasjonssjef

Øyvind Woie viste bilder fra senteret

der 65 døvblinde barn og deres

familier får hjelp og støtte.

– Vi er så takknemlige for at

du var med å starte dette arbeidet.

Senteret gir barn og unge mulighet til

å utdanne seg og å leve et selvstendig

liv, sa søster Emma.

I 2004 var Irene Wenaas Holthe

representant for Kirkens Nødhjelp.

Hun ønsket å gjøre noe konkret for

barn som var funksjonshemmede.

Dette lå litt på siden av arbeidet

Kirkens Nødhjelp stod for, men

Wenaas Holte hadde et personlig

engasjement for disse barna.

I samarbeid med Signo ble det

opprettet kontakt med søstrene som

drev med sosialt arbeid og utdanning

med vekt på spesialpedagogikk.

Oppdraget med å finne og bistå barn

med døvblindhet ble gitt til søster

Emma Kulombe. Hun samlet barna og

begynte å organisere undervisning i

dagliglivets gjøremål.

I 2006 stod internatbygget ferdig.

På et skilt står Irene Wenaas Holtes

navn skrevet sammen med følgende

tekst: Hostel – Donated by the

Norwegian Church Aid. Blessed and

opened by His lordship Bishop Enzo

Dieci of Rome on 07/07/2006. Selv var

hun ikke til stede den gangen, men

har besøkt det en gang. Til sommeren

planlegger hun å ta med hele familien

tilbake til Malawi og da er et besøk på

Chisombezi en drøm.

I dag er senteret det eneste i sitt

slag i Malawi og den sørlige delen av

Afrika. Chizombesi og søstrene utgjør

et ressursenter på døvblindhet i hele

regionen.

– Det er fremdeles store behov.

Mange barn gjemmes bort fordi de

er funksjonshemmede og døvblinde.

Og vi erfarer dessverre at noen

forsvinner før de vokser opp, forteller

søster Emma.

Fag

NYTT

Utdrag fra innlegg holdt på Døvblindekonferansen 2014

Utfordringer og muligheter for

personer med døvblindblitthet

Av Maj Volden, psykologspesialist, Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse, OUS-HF

F

or døve eller tunghørte

personer blir det

vanskeligere å orientere

seg i omgivelsene og

kommunisere, når synet

svikter. Personen må anstrenge

seg mer for å få informasjon, og vil

ha behov for ulik tilrettelegging,

ledsaging og hjelpemidler. Mange

døvblinde viser en utrolig evne

til deltagelse, selv om det krever

store og usynlige forberedelser

og anstrengelser. Personer med

døvblindblitthet er enten tunghørte

eller døve før synstapet starter.

Talespråklige tunghørte kompenserer

med synet, ved munnavlesning.

Tegnspråklige døve baserer seg på

synet alene. For begge grupper vil

synstapet gjøre det vanskeligere å

oppfatte språklige budskap. Det blir

vanskeligere å se tegn, ansiktsuttrykk

og ordbilder på munnen. Ved dårlig

lys, lite kontraster og mangelfull

turtaking blir det særlig vanskelig. I

mange situasjoner må personen leve

med mindre informasjonstilgang enn

andre.

Styrke sterke sider

Som samtaleterapeut for døvblinde

personer har jeg erfart at noen

egenskaper bidrar til psykisk

helse etter at synstapet har blitt

alvorlig. Det er grunn til å tro at

utadvendhet, nysgjerrighet, trygghet,

kreativitet, realisme og god evne

til mentalisering er noen av disse

egenskapene. For meg ser det ut

til at nysgjerrighet er et ganske

spesifikt beskyttende særtrekk for

personer med døvblindhet. Den

som er opptatt av sine omgivelser,

som har vitebegjær og som kjenner

engasjement og glede over å få

kontakt og informasjon, vil anstrenge

seg og nærmest kreve å få ta del i det

som foregår. Dette vil kunne holde

personen vital, realitetsorientert

og deltagende, mens isolasjon og

innadvendthet vil gi tristhet og

grubling over det som er vanskelig.

Personer som i utgangspunktet

ikke er så trygge, utadvendte og

nysgjerrige, kan få støtte til å utvikle

disse egenskapene. En person som

blir klar over hvor viktige disse

faktorene er, kan bli motivert til å

utvikle seg selv i denne retning.

Spesifikke psykologiske

utfordringer ved døvblindhet

De praktiske vanskene som

følger av døvblindhet, vil også ha

opplevelsesmessige sider. Det er viktig

å se personens opplevelser og vansker

som naturlige og forståelige. Når

personen klarer å se stress og sorg i

sammenheng med sin situasjon, blir

bedre mestring mulig.

Forskning har vist at personer

med Usher 2 har forhøyet forekomst

av psykiske vansker. Dette kan være

knyttet til belastninger som følger det

å være døvblind. Fagpersoner som

arbeider med andre sykdommer og

funksjonshemminger har uttrykt at

vi lett kan bli for opptatt av å fokusere

på negative følgetilstander, som angst

og depresjon. I dette perspektivet

tenkes at alle funksjonshemminger

har spesifikke psykologiske særtrekk

som støttepersoner og personen selv

må søke å forstå og bli eksperter på.

For personer med døvblindhet vil

orientering og kommunikasjon være

svært oppmerksomhetskrevende.

Begge prosesser vil kreve mye

konsentrasjon. Det blir vanskelig å

gjøre flere ting samtidig. Personen

må prioritere hva hun skal bruke

krefter på. Det blir mer slitsomt å

være aktiv. Personen vil trenge pauser

og restitusjonstid etter aktivitet.

Personen må leve med mindre

oversikt og følelse av kontroll. Verden

DØVBLINDEKONFERANSEN

Den 30. oktober arrangerte Signo

sin årlige døvblindekonferanse.

Dette året var temaet psykisk

helse og døvblindhet. Det var i

overkant av 70 personer samlet

på hotell Scandic Asker. I tillegg

til ansatte i Signo, var det med

deltakere fra Eikholt nasjonalt

ressurssenter for døvblinde,

Skådalen skole for døvblindfødte,

Foreningen Norges døvblinde og

Landsforbundet for kombinert

syns- og hørselshemmede/

døvblinde.

oppleves, og er også fysisk sett, mer

utrygg.

Personer med døvblindhet

forteller om vansker i relasjoner

knyttet til kommunikasjon. Det blir

vanskeligere å oppfatte hva den andre

personen uttrykker følelsesmessig,

når det ikke lenger er mulig å se den