MagaSigno 2014 - page 18-19

Maga
S igno 201 4 - side 18
Maga
S igno 201 4 - side 19
– Jeg var den gang misfornøyd
med at personalet ikke opprett­
holdt Billys aktive tegnspråk. Jeg
utfordret dem til å bruke det,
men avdelingslederen syntes
det var for krevende. Billy mistet
kunnskapene sine. I tillegg satt det
institusjonsholdninger i veggene.
Det var en annen tid med andre
tilnærminger og metoder enn i dag.
Etter hvert kom det nye ansatte
med nye holdninger.
– Ting har stadig blitt forbedret.
Jeg var veldig skuffet til å begynne
med. Nå samarbeider vi godt med
fine folk.
Bannet i kjerka
Mor og sønn har måttet forholde
seg til mange ulike ideologier og
fagfolk, også ekspertise som har
kommet utenfra.
– Når jeg sa fra at det de drev
med var tull, var det som å
”banne i kjerka”. I enkelt tilfeller
har jeg nektet dem å fortsette
behandlingen. De syntes nok jeg
var håpløs, og jeg har ofte fått mye
pes. Jeg er populær hos noen og
upopulær hos andre. Men jeg har
vært nødt til å si fra.
– Er du fornøyd nå?
– 100 prosent fornøyd blir jeg
nok aldri, og jeg skjønner at det
kan være vanskelig for personalet
når jeg vil ha innsikt og krever
forandringer i nye tiltak før de
settes ut i livet.
– Er ikke de ansatte ekspertene?
– Jo, mange er lydhøre. Billy har
nå en avdelingsleder som er dyktig,
og vi inngår kompromisser og blir
enige.
Filmportrett av Billy
Det var personalet på Signo
Conrad Svendsen senter som tok
initiativ til filmprosjektet.
– For oss er det viktig at Billy
og mors historie blir kjent for alle
som skal arbeide med ham. Det
sammenfaller med morens ønske.
I filmen trer Billy tydeligere frem
som person og medmenneske
med sin gripende og personlige
historie, sier direktør John Grimsby
ved Signo Conrad Svensen senter.
Filmfotograf Karl Olav Gjerde fulgte
i Billys fotspor på Signo Conrad
Svendsen senter gjennom flere
måneder: Vi møter Billy i boligen
sin, det er tette familiesamvær
med mor og stefar, seeren får være
med på jobb og når Billy trener i
det varme bassenget på senteret.
Mor har hentet fram private
bilder som viser litt av livshistorien
fra tidlig barndom til Billys liv i dag.
– Mitt ønske er at filmen skal
være en lærebok for personalet.
Det har alltid vært slik at
personalet spør og jeg svarer så
godt jeg kan.
Filmen viser at Billy har et godt
og rikt liv. Han jobber med å spikre
paller og å sage ved.
Den fyller oss også med ydmykhet
for den viktige rollen vi er betrodd
- som personale og som et sted der
mennesker skal bo og leve lenge
etter at foreldrene har gått bort,
sier Grimsby.
Må bli gamle
Karen Barrett Buer er fullstendig
klar over at tiden jobber mot henne
og at Billy sørger når mennesker
rundt ham forsvinner. Det gjør mor
både trist og glad.
– Det er bedre å sørge enn
ikke å ha god kontakt med
mennesker. Billy kan være både
lykkelig og fortvilet. Sint også.
Følelsesregisteret er stort, sier hun.
– Hva tenker du om framtida?
– Jeg er over 80 og Per er 88.
Vi må forsøke å bli veldig gamle
på grunn Billy. Men jeg forsøker
å trekke meg ut av tilværelsen
hans slik at han ikke skal være 100
prosent avhengig av meg.
– Nå tjener han til og med penger
og betaler skatt, forteller mor stolt.
Lærer å se enkeltmennesket
Direktør John Grimsby opplever
at filmen lærer ham og de ansatte
å se Billy på en annen måte.
– Det viktigste budskapet er at
den hjelper oss å se og respektere
Billy som mer enn én i mengden.
Han har sitt liv, sin historie og sitt
menneskeverd – på lik linje med
alle andre mennesker. Filmen
hjelper oss å se det som kan bli så
selvfølgelig at vi overser det. Ordet
respekt betyr “å se en gang til”
forklarer Grimsby.
Det er Signo Conrad Svendsen
senter som har finansiert filmen.
– Hva kan dere helt konkret lære
av filmen ut over Billys historie?
– Å lytte. Lytte til våre brukere
og pårørendes historier. Vi kan
lære mye av pårørende – de er en
ressurs. Og vi har stor respekt for
mors kjærlighet og mors kamp.
Derfor blir Karen glad når sønnen
får følelsesmessig kontakt med
personalet. Hun har lært ham at
mennesker har noe å gi ham.
– Har du vært urimelig i kravene
dine som pårørende i jakten på et
best mulig liv for Billy?
– Det har gått hardt for seg, så
mange mener nok det, men jeg har
ikke vært urimelig. Billy har hatt
et tøft liv. Jeg beundrer ham for
at han har overlevd. Nå lever han
et godt liv i sitt eget, vakre hjem
der han og vi bestemmer. Det er
en fantastisk utvikling vi har vært
med på.
John Grimsby, direktør ved
Signo Conrad Svendsen senter
(Bilder over) I filmen om Billy forteller moren om Billys oppvekst. Fra han ble gitt opp av legene til et
selvstendig liv på Signo Conrads Svendsen senter i Oslo. – Jeg beundrer ham for at han har overlevd.
Nå lever han et godt liv i sitt eget vakre hjem der han og vi bestemmer, sier Karen Barrett Buer.
”Nå lever han et godt
liv i sitt eget, vakre
hjem der han og vi
bestemmer. Det er en
fantastisk utvikling vi
har vært med på.”
- Billys mor
1,2-3,4-5,6-7,8-9,10-11,12-13,14-15,16-17 20-21,22-23,24-25,26-27,28-29,30-31,32-33,34-35,36-37,38-39,...40
Powered by FlippingBook