MagaSigno 2014 - page 8-9

Maga
S igno 201 4 - side 8
Maga
S igno 201 4 - side 9
Vil legge til rette for
økt livskvalitet
Ordfører Rita Ottervik kaller Trondheim Norges døvehovedstad. Hun kan si «jabbkaill» på
tegnspråk. Men det ønsker hun ikke å være.
Tekst: Øyvind Woie Foto: Ole Morten Melgård
T
rondheim var Norges
første hovedstad. Selv om
tittelen forsvant i år 1217,
bruker byens ordfører frimodig
betegnelsen på sin måte.
– Jada, for vi er døves hovedstad
i Norge, sier Rita Ottervik, med den
største selvfølge.
Hvilke forpliktelser gir det å kalle
seg «døvehovedstad»?
– At det er mange som har
behov for ulike tjenestetilbud. Vi er
opptatt av å ha et godt samarbeid
med miljøene som døve benytter
seg av. Byen vår skal være god og
trygg å bo i - også for døve.
– Men hva håper du spesielt å
oppnå som ordfører?
– Å legge til rette for at unge,
funksjonshemmede skal slippe å
bo hjemme til de er 35 år. Å sørge
for at vi har nok boliger med god
oppfølging slik at de kan få lov å
leve sitt eget liv. Det handler om
livskvalitet.
Og her kommer Signos bidrag
til «døvehovedstaden» inn. I
samarbeid med kommunen drives
det et botilbud til yngre døvblinde,
døve og hørselshemmede som har
behov for å bo i et tegnspråklig
miljø.
Attraktiv by
– Trondheim har høyest andel
av døve i Norge i forhold til
antall innbyggere. Den historiske
sammenhengen er døveskolen og
miljøet som vokste frem rundt den.
Mange døve har flyttet hit for å få
seg utdannelse, arbeid og å lære
tegnspråk, forklarer Ottervik.
Kronen i «døvehovedstaden»
er kanskje det nasjonale
døvehistoriske museet, Norsk
døvemuseum, som ligger sentralt
i byen. I tillegg finnes en aktiv
døveforening, Statped-Midt,
tegnspråkklubb for barn og unge,
høyskoletilbud tilrettelagt for døve,
utdanning av tegnspråktolker og
sykehjem for mennesker med
sansetap.
– Trondheim har vært en
attraktiv by for døve gjennom
mange år, og det er vi stolte av.
Tegnspråktest
I Norge er Norsk tegnspråk
anerkjent som et offisielt språk.
Vi kan ikke dy oss, vi må teste
ordførerens tegnspråkkunnskap.
Ottervik skratter høyt.
– Jeg var flinkere før. Det var en
periode jeg besøkte Trondheim
døveforening og lærte en del
tegnspråk. Skal vi se, sier ordfører
Ottervik og tenker seg godt om.
Hun fører den ene hånden opp
mot munnen og former den som
et nebb som blir åpnet og lukket.
Deretter flyttes den opp til pannen
og lager tegnet for mann.
– Jabbkaill, sier Ottervik samtidig
og flirer igjen.
– Det satt klistret fordi det var et
fascinerende ord som dukket opp
da det var snakk om hvilke behov
foreningen hadde. De trengte ikke
«jabbkailla», folk som bare prater
uten at noe blir gjort.
Flytter etter kunnskap
– I Signo opplever vi at våre
kompetansemiljøer og tilbud er så
attraktive at folk er villige til å flytte
langt for å kunne ta dem i bruk. Det
virker som om Trondheim har noe
av det samme?
– Jeg kjenner en familie som
har flyttet inn til Trondheim fordi
de har døve barn. De ønsker
å bo i nærheten av de faglige
miljøene. De får nyte godt av
kompetansemiljøet og døvemiljøet
for deres barn og familie.
– Hva betyr samarbeidet med
Signo for Trondheim kommune?
– For oss er det viktig å ha et
samarbeid med det vi kaller den
”Trondheim har vært
en attraktiv by for døve
gjennommange år, og
det er vi stolte av.”
- Rita Ottervik
1,2-3,4-5,6-7 10-11,12-13,14-15,16-17,18-19,20-21,22-23,24-25,26-27,28-29,...40
Powered by FlippingBook